Hovedmålet for barnehagen er barnas trygghet og deres indre balanse. En trygg hverdag hvor barna kan utvikle seg i et godt sosialt miljø, og få trygghet i forhold til andre mennesker er prioriteringer i vår hverdag. Før man kan ha gode forhold til andre, må man ha opplevd det med sine nærmeste. Barn trenger tid til å oppleve dype relasjoner og nærhet til de nære omsorgspersonene, ofte mor og far. Når de er trygge i disse forholdene, kan de bruke sine erfaringer til å utdype relasjoner til andre enn sine nærmeste. Barn må ha en følelse av tilhørighet i en familieenhetsgruppe - en følelse av å være en del av familien og ha betydning innenfor familien.

Selv om hverdagen er travel, må barn få oppleve at de blir sett av sine foreldre. Rammeplanen for barnehager sier om dette:

"Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling."

Så møter de en ny hverdag i barnehagen, hvor våre holdninger til hverandre og til våre barn er de viktigste signalene vi kan gi dem. De absorberer fra miljøet rundt seg, det vil si deres foreldre, deres hjem, fra barnehagen og deres verden utenfor hjemmet og barnehagen. I barnehagen bygger vi videre på deres aller viktigste miljø; hjemmet. Vi forsøker å gi dem den omsorg og varme de har både behov for og krav på. Så vil vi gi dem et meningsfylt pedagogisk tilbud hvor hvert barn kan utvikle seg individuelt og få oppleve at det er et verdifullt medlem av en gruppe også i barnehagen.

Videre vil vi skape et miljø som inneholder omsorg, vennskap, respekt og godt humør. Vi ønsker at hvert barn skal få utvikle seg til selvstendige, omsorgsfulle og tenkende mennesker. Vi er opptatt av hva vi kan gi barna som de kan ta med seg videre. Vi er også opptatt av vår egen oppførsel - alminnelig høflighet og respekt for andre. Det skaper trygghet å vite hvordan man skal oppføre seg. Samtidig skal ingen barn ha følelsen av at de ikke er verdt noe hvis de ikke presterer, eller er flinke. Andre ord enn flink er brukt for å sette ord på handlinger eller arbeid. Dette får i gang en bedre dialog rundt barnas gjøremål og viser dem respekt ved at vi faktisk ser hva de gjør. Vi ønsker heller ikke å gi indirekte signaler om at det er viktig å være flinke hele tiden. Det forventer vi ikke. Barna skal få signaler om at vi respekterer dem for den de er. Det forventer vi.